Istanbul i våre hjerter

Museer og matsaler

Vakiflar teppemuseum som tidligere holdt til i Sultan Ahmet-moskeen (bedre kjent som den Blå moské) har vært stengt i mange år. Nå er det gjenåpnet i 'imaretet' som ble bygget i tilknytning til Hagia Sophia  på 1700-tallet, den gang  da denne fantastiske bysantiske kirken fra 530-årene allerede for lenge siden var blitt omgjort til moské. Et imaret er en religiøs og veldedig institusjon som inneholder kjøkken, bakeri, matsal og annet som skal til for å brødfø studenter,  tilreisende og andre  besøkende. I dag er disse bygningene fylt av tepper av ypperste kvalitet. Storhetstiden for  den tyrkiske teppekunsten  kom tidligere enn i Persia. Allerede fra 1200-tallet fins bevart frapperende vakre tepper, men mest kjent er de som ble fremstilt noen århundrer senere og som er blitt foreviget av samtidens italienske og nederlandske malere. Vakiflar-museet har  en imponerende samling av disse teppene som er preget av geometriske mønstermotiver, storslått design og strålende farger. Også museet for tyrkisk og islamsk kunst nær Hippodromen litt lenger sør på Sultanahmet nær Hippodromen har flere slike vakre  og godt bevarte tepper - i tillegg til miniatyrer, porselen og andre kunstformer fra den islamske kulturkrets.

 

Basarer og butikker

Den store basaren er en opplevelse med sin storslagne arkitektur og vakre takdekorasjoner, og i kraft av sin størrelse rett og slett. Over tre tusen sjapper, får vi vel kalle dem, holder til her. En turistmagnet, og noe av en 'turist trap', ja, men basaren er så mye mer enn dette: Et levende vitnesbyrd over årtuseners handelsvirksomhet, et showroom for utallige håndverksfag og en levende del av dagliglivet til en stor andel stamboulis som fortsatt gjør sine innkjøp der. Det gjelder i enda større grad for den ‘egyptiske basaren’ og gatene rundt. Der finner man særlig  krydder, blomster, grønnsaker og andre matvarer, og et livlig lokalt folkeliv.

 

Vi holdt oss imidlertid til andre strøk når det gjaldt innkjøpene til forretningen. Store grossister får sine tepper, kelimer og andre tekstiler fra den tyrkiske landsbygda og nabolandene rundt. Særlig er forbindelsen til Sentralasia merkbar. Nytt siden sist vi var i Istanbul var tilstedeværelsen av syriske varer. Flyktninger fra dette plagede landet selger tydeligvis sitt arvegods (sine "vintage" tekstiler i dagens sjargong...) og har også etablert små verksteder der disse forvandles til putetrekk og andre salgbare artikler. I bydelen Sultanahmet mysser det  av entreprenører av ulike slag med små verksteder eller salgssteder i hver krik og krok. Så er det da også  masse fint å finne.

 

Parker og palasser, gater og streder

Golhane-parken er en svær,  grønn oase midt i hjertet av det historiske Istanbul. På østsiden gir den flott utsyn over Bosporus. En fin avslutning på dagen - om man har hotell i nærheten - er å ta en forfriskning på tehuset som ligger der, rett utenfor Topkapi-palassets murer. Meditativt observerende båttrafikken i stredet og de andre gjestene kan man skjenke kvinnene i sultanens harem en tanke, de som i tidligere århundrer var de privilegerte, om enn innestengte, brukerne  av denne parken. Historiens sus er for mange det som utgjør Istanbuls fremste appell og her på Sultanahmet ser man på hvert hjørne en reminisens av forgangen tid, ofte svært forgangen tid. Men dagens Tyrkia er pulserende tilstede.  Noe av det vi syns er mest stimulerende er å vandre rundt i gatene og la oss fascinere av  små glimt av farger og skjønnhet, eller innsyn i innbyggernes levende liv - vel vitende at de mest heslige, fattigslige eller slitsomme arenaer kommer vi ikke til å oppsøke.