Mafrash er egentlig en bag, som ble benyttet av nomader til oppbevaring og transport. Den har fire forseggjorte sider og en bunn som vanligvis er laget i enkel kelim-teknikk. Imidlertid bruker man også betegnelsen mafrash om en side fra en slik hel bag.  Disse tekstilene egner seg utmerket som duker og bordløpere. 

Flere stammer lagde mafrasher, men de mest produktive var utvilsomt shahsavan-stammen, en tyrkisk-talende folkegruppe i det sentrale og nordvestlige Iran og i det sørlige Aserbaidsjan. Våre mafrasher ble laget mens stammen ennå levde som nomader og lagde tekstiler til eget bruk. I dag er de fleste bofaste i landsbyer, men de har fortsatt en stor produksjon av kelimer for salg, særlig i soumakh-teknikk.