Nomadefolk har i mange av verdens regioner brukt ull fra sine egne dyreflokker til å lage bruksting i mange ulike teknikker. I Midtøsten og Sentralasia har dette blitt utviklet til et kunsthåndverk av høy klasse. Spesielt kan gjenstandene til qashqaiene, afsharene, turkmenerne og baluchenes fremheves.

Nomadene i Sentralasia har stort sett vært av typen som  gjennomfører den halvårlige migrasjonen mellom sommer- og vinterbeiter. Vevstolene var enkle, av den horisontale typen som lett kunne flyttes på. De farget garnet selv og var i liten grad avhengig av materialer utenfra. Derfor har de fleste eldre nomadetekstiler ull i renning og innslag.  De fleste tidligere nomadefolk som driver teppeknytting av betydning er nå bofaste. Teppeknytting foregår i landsbyer med vertikale vevstoler. Navn å merke seg er Shahsavan, Kurd, Luri, Kashgai, Bakhtiar, og Afshar fra Iran, Yüruk fra Tyrkia og Baluch og Turkmen fra Afghanistan.  Flere av disse gruppene bruker fortsatt ull i renning og innslag. Det gjelder for eksempel turkmenere og det meste av produksjonen i Shiraz området.  Kurdiske Bidjar tepper og Afshar tepper med ull renning antas som regel å være fremstilt før 1900, men det finnes også en del Afshar-tepper med ull renning av yngre årgang.