Kjente navn på bytepper er Tabriz, Teheran, Isfahan, Nain, Kashan, Mashad, Kirman og Saruk. Dette er alle teppenavn som er kjent for solid teknisk utførelse, stor knutetetthet og eleganse. Interiørmessig passer bytepper best til et interiør med stilmøbler.
Bytepper er fremstilt under betingelser som er forskjellig fra landsby- og nomadetepper. En tilstrekkelig, men ikke nødvendig, betingelse har vi når hjørnene i hovedborden er identiske. For å få dette til må mønstret være designet på forhånd slik at hver knute fremstår med sin farge. Vanligvis er arbeidet med å designe mønstret i et teppe utført av en spesialist. Denne mannen - det er som regel en mann - selger eller leier i sin tur ut mønstret til de som knytter teppet. Det kan for eksempel gjelde en familie hvor kone og døtre bidrar til familiens økonomi ved å knytte et teppe. Det som er typisk for et byteppe i forhold til landsby- og nomadetepper er at den relativt høye knutetettheten tillater et mer elegant mønster.
Elegante krumninger i mønstrene er bare mulig i tettknyttede bytepper. Enkelte tepper har en knutetthet på opptil 1,2 mill. per m2, men de fleste har en knutetetthet på rundt 3-500 000 knuter per m2 - dette er nok til å kunne gjengi et kurvilineært mønster. Komposisjoner og mønstermotiver har mye til felles med andre persiske kunstformer slik som miniatyrer og keramiske fliser.
Vi har sett mange store tepper, blant annet i sjahens palasser i Teheran, men dette er uten tvil det største. Tjueto kvinner satt på rekke og rad og knyttet på teppet da vi besøkte verkstedet rett utenfor byen Isfahan - et av tre daglige skift. De dyktigste var ansvarlig for en meter av teppets bredde, mens andre med mindre fingernemhet kanskje måtte nøye seg med en halvmeter.