Teppeproduksjon har ikke lange tradisjoner i Kina, men fra slutten av 1800-tallet og frem til nyere tid ble det i endel byer opprettet verksteder som laget tepper av svært distinkt karakter. Formspråket er basert på farger og mønstre fra andre kinesiske kunstformer og er som regel enkle og svært stilrene i formen. Etter 1975 ble det satset på teppeknytting som en ren næringsvirksomhet, med kopiering av persiske og andre mønstre. Særlig gjelder dette silketeppene. Teppeknyttingen i Tibet er av mye eldre dato, og produksjonen er der basert på en helt unik knytteteknikk. En stor del av mønsterrepertoaret er basert på buddhistisk symbolikk, noe som gjenspeiler at mye av knyttingen var rettet mot buddhistklostrene i landet.